Et hotell blir aldri bedre enn dets ansatte. Du kan ha det tøffeste, kuleste, vakreste, flotteste, ærverdigste osv. osv. hotell i hele verden - men har det ikke ansatte som yter det lille ekstra vil det forbli et middelmådig hotell tross "innpakningen".
Redaktøren har et liv utenom dorullbrettblogging, hvor han ofte har ansvar for konferanser og opphold på hotell. Da er det alltid greit å ha roen på hva man kan forvente seg, og erfaringen er at det er noen hotell som mer enn andre gir arrangørene dette. Og det beror alltid på folkene. Helga på Maritim, Ann Margreth på Victoria, og Siv Eli på Residence (med flere!). Jeg vet de har full kontroll - og da kan jeg senke skuldrene og konsentrere meg om andre ting, det er nok å tenke på i løpet av en konferansehelg.
Når det gjelder Residence har det faktisk gått så langt at jeg krever at Siv Eli har vakt når vi legger arrangement der. Og med god grunn. Hun står på døgnet rundt når vi er der, fikser opp i det tekniske, gjør sikkerhetspresentasjonen til en gøyal opplevelse, sjarmerer de av deltakerne som på grunn av renovering må bo på omkringliggende hotell - alt med en smil rundt munnen og en hyggelig kommentar. Ingenting er umulig, "nei" er et ukjent ord for henne. Slikt gjør oppholdet smertefritt og smidig.
Og - hun vet at jeg har en ting med disse dorullbrettene... så midt i alt stresset finner hun tid til å stikke ut i byen for å finne en spesiell dorull - for så å snike seg inn på rommet mitt for å lage en spesialbrett til meg - det kaller jeg virkelig ekstraservice!!!!
Så denne gang takk til Siv Eli for dorullbrettbidrag - det var en av mange høydare i løpet av en flott årsmøtehelg på Residence!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Stiligt asså! :)
det var faktisk meg som bretta den ikke sant Siv ELI SKA HA LITT AV DEN EG VAR JO MIN DORULL vet du
Orsak for at eg tek det opp, men når dopapiret er svart vil det ikkje dermed bli vanskelegare å - øh - visuelt verifisere at jobben er ferdig?
En betimelig kommentar Jostein! Nå var Siv Eli egentlig ute etter blått papir, men det fantes visst ikke. Det hadde muligens gjort det visuelle noe bedre...
Legg inn en kommentar