"Denne veien gikk nå Halvor etter, og da det led på kvelden, så han et stort slott langt borte, og det lyste det ut av. Han hadde gått hele dagen og ikke hatt noe videre niste med seg heller, og han var dyktig sulten; men dess nærmere han kom til slottet, dess reddere ble han også.I slottet brant det på varmen, og Halvor gikk inn i kjøkkenet, som var så gildt at han aldri hadde sett så gildt et kjøkken; der var kjørel både av gull og sølv, men folk var der ingen av. Da Halvor hadde stått der en stund, og ingen kom ut, gikk han bort og lukket på en dør; der inne satt en prinsesse og spant på en rokk.
"Nei, nei da!" ropte hun, "tør det komme kristne folk hit? Men det er nok best du går igjen, dersom ikke trollet skal sluke deg; for her bor et troll med tre hoder."
"Jeg er like glad om han hadde fire òg, så skulle jeg ha lyst til å se den karen," sa gutten, "og jeg går ikke, jeg har ikke noe vondt gjort; men mat får du gi meg, for jeg er fælt sulten."
Da Halvor hadde spist seg mett, sa prinsessen til ham at han fikk prøve om han kunne svinge sverdet som hang på veggen; nei, han kunne ikke svinge det, han kunne ikke løfte det engang.
"Ja," sa prinsessen, "så får du ta deg en slurk av den flasken som henger ved siden, for deg gjør trollet når han skal ut og bruke sverdet."
Halvor tok seg en slurk, og straks kunne han svinge sverdet som ingen ting. Nå mente han, skulle trollet komme tidsnok.
Rett som det var, kom trollet susende; Halvor bakom døren.
"Huttetu! her lukter så kristen manns blod!" sa trollet, og satte hodet inn igjennom døren.
"Ja, det skal du bli var," sa Halvor, og hugg alle hodene av det.
Prinsessen ble så glad for det hun var frelst, at hun både danset og sang; men så kom hun til å tenkte på søstrene sine, og så sa hun: "Gi nå søstrene mine også var frelst!"
"Hvor er de henne?" spurte Halvor.
Ja, så fortalte hun det; den ene var inntatt av et troll på et slott som var seks mil borte, og den andre rengjorde gjesteværelsene og sørget for at det ble laget dorullbretter i de doble dorullholderne.
"Men det sier jeg deg", sa prinsessen, "at hun havner hos trollet hun med om hun ikke skjerper seg på brettene slik at de blir både skarpere og mer symmetriske"
Fra Asbjørnsen og Moe hittil uoppdagete originalskrift
Takk til Ole U. for sitt jomfrubidrag til denne beskjedne blogg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar